Osebergskips
begravelsen.
Fra Vikingskipsmuseets utstilling.
Arkeologiske utgravninger har samlet mye informasjon om når og hvordan og hva som skjedde under Osebergskipsbegravelsen.
​
Først ble det gravd en lang grøft som passet til kjølen på skipet. Fordi denne skitten ble spredt rundt over blomstrende blomster rundt grøfta, vet vi nå at denne prosessen fant sted om våren.
Deretter ble skipet trukket ut av fjorden og dratt ca 1 kilometer over stokker til gravstedet. Den ble så plassert med staven mot sør mot fjorden.
Det ble bygget et gravkammer bak masten, bak i skipet. Analyse av jordlagene viser at hele nordsiden av skipet, over kammerstaket opp til åpningen, var dekket med torv og stein. Sørsiden, inkludert inngangen til kammeret, holdt seg åpen. Det som gjensto kan tolkes som en slags scene.
Scenen som da utspilte seg har fått en visuell tolkning av Anders Kvåle Rue.
​
Med skipet halvt dekket stakk fire årer ut av årehullene foran på skipet, men skipet var også ankret opp med en tung steinblokk. Gravkammeret ble fylt opp med senger, tepper og andre stoffer, fire utskjæringer av tre dyrehoder, flere kister og mye mer. Deretter ble to avdøde kvinner lagt i kammeret, før det ble stengt med planker. Etter dette ble den fremre delen av skipet fylt med gjenstander: en vogn, fire sleder, flere senger, tønner, en annen dyrehodeutskjæring, listen fortsetter. Bøtter med ville epler og blå bær ble også funnet, noe som indikerer at disse hendelsene fant sted om høsten.
Med alt på plass ville det som fulgte være en grusom scene. Femten hester, fire hunder og en okse ble slaktet, og hele fronten av skipet var sannsynligvis dekket av blod. Ikke lenge etter dette blodbadet gikk folk inn i gravkammeret og fjernet ting før rommet kollapset. Senere ble forsiden av skipet dekket av steiner og blokker, og hele skipet ble dekket av torv. Hele haugen ville hatt en diameter på 40 meter og vært mer enn 4 meter høy.
​
Mye har blitt forestilt og spekulert i, men nøyaktig hvilken rituell eller religiøs betydning denne begravelsen hadde, vil forbli et mysterium. Det vi vet er at det ikke slutter å forbløffe, selv etter tusen år.
​
Trykk på bildene under for å lese mer om de ulike funnene: